I stort sett all informasjon på denne siden er hentet fra sikkerhverdag.no.
Slokkeutstyr
Krav
Alle boliger skal ha enten en husbrannslange eller et brannslokkeapparat som inneholder minst 6 kilo pulver eller skum.
Hvis et skumapparat er det eneste slokkeutstyr du har må dette være på minimum 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21 A.
Hvis du har pulverapparat som eneste slokkeutstyr må dette være på minst 6 kilo.
Det er krav til at skum – og pulverslokkere som selges på markedet skal være testet og godkjent.
Velg riktig apparat
De mest vanlige brannslokkeapparatene kan deles i to typer: skum og pulver. Slike apparater slokker effektivt de fleste typer branner som kan oppstå i hjemmet. I regelverket er både skum og pulver likestilte som slokkeutstyr.
Pulverapparater inneholder et fint pulver som legger seg over flammene og kveler dem. Pulver kan være lettere å bruke fordi du ikke trenger å slokke like presist med pulver som med skum. Pulverslokkere tåler frost uten å bli ødelagt.
Skumapparater inneholder vannbasert skum som kveler og kjøler ned brannen. Skumslokkere må lagres frostfritt for å beholde slokkeegenskapene. Husk dette hvis du har brannslokkingsapparat på hytta eller andre steder hvor det kan bli kaldt.
Sjekk selv
En husbrannslange kan du kontrollere selv og det bør du gjøre en gang i året. Slik gjør du det: Rull ut hele slangen. Kontroller at kranen fungerer. Sjekk at slangen ikke er morken eller sprukket.
Både skum- og pulverapparater må ha et visst trykk for å fungere. Pilen på trykkmåleren på toppen av apparatet skal stå på det grønne feltet. Dette bør du sjekke en gang i kvartalet. Samtidig kan du kontrollere at forseglingen eller plomberingen på toppen av apparatet ikke er brutt, og at apparatet ikke har skader eller rust.
Husk: Pulveret i pulverapparater kan klumpe seg. Snu pulverapparatet opp-ned noen ganger hvert kvartal for å unngå det.
Kontroll og service
Pulverapparater skal til kvalifiserte fagpersoner for kontroll hvert 5 år og på utvidet kontroll og service hvert 10 år.
Skumapparater skal til kvalifiserte fagpersoner for kontroll og på utvidet kontroll og service hvert 5 år.
Film
Rømningsveier
Krav
Hovedkravet er at alle boliger skal ha minst én rømningsvei som fører direkte til det fri. Boliger med flere bebodde etasjer må ha alternative rømningsveier i tillegg.
Vindu
Hvis det er mindre enn 5 meter ned til bakken kan du bruke vindu eller balkong som rømningsvei. Åpningen i vinduet må være minst 0,5 meter bred og minst 0,6 meter høy. Summen av bredde og høyde skal være minst 1,5 meter. Vinduet bør ikke være takvindu. For hver etasje skal minimum annethvert rom ha rømningsvindu.
Brannstige
Monterer du brannstige med ryggbøyle kan du bruke vindu som ligger til og med 7,5 meter over bakken som rømningsvei.
Monter stigen minst to meter fra vinduer i etasjen under. Hvis det brenner i etasjen under vil det være umulig å bruke stigen hvis den er montert for nær vinduet. Hvis du må ha stigen nærmere enn minimumsavstanden må du sette opp flammeskjerm som beskytter stigen ved brann.
Rømning fra kjeller
Du kan rømme fra kjelleren via dør i kjellervegg som leder direkte ut til det fri. Et kjellervindu pluss en kjellertrapp opp til første etasje, med utgang videre ut på bakkeplan er også en mulig løsning. Vinduet må da være minst 0,5 meter bredt og minst 0,6 meter høyt. Summen av bredde og høyde skal være minst 1,5 meter.
Husk: Skal du bruke kjellervindu som rømningsvei må det ikke være fare for at snø kan tette igjen vinduet fra utsiden.
Film
Røykvarslere
Krav
Alle boliger skal ha brannalarmanlegg eller røykvarslere. Du må ha minst en røykvarsler i hver etasje. De skal være plassert slik at de kan oppdage og varsle om brann på kjøkken, i stua, sonen utenfor soverom og i sonen utenfor teknisk rom.
Husk: Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket.
Husk: Du må sjekke at varsleren er CE-merket.
Velg riktig
Det finnes to ulike typer røykvarslere; optiske og ioniske. Disse oppdager branner på forskjellige måter.
En optisk røykvarsler «ser” de litt større partiklene i den giftige røyken som dannes når en ulmebrann utvikler seg. Boligbranner starter ofte som ulmebranner i møbler og elektrisk utstyr. En ulmebrann utvikler seg sakte og med mindre flammer. Med en optisk røykvarsler er sjansen større for at du blir varslet tidlig ved ulmebrann.
En ionisk røykvarsler reagerer på ioniske gasspartikler, som du finner ved branner med høy temperatur og mye flammer. I boliger er ikke høyenergibranner like vanlige som ulmebranner.
Husk: at du kan koble røykvarslerne sammen slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette er spesielt viktig dersom boligen din har flere etasjer.
Plassering
Riktig plassering av røykvarsleren:
# Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen.
# Ha minst en røykvarsler i hver etasje.
# I boliger med flere etasjer bør du plassere røykvarslere i nærheten av trappene, slik at lyden fra alarmen bærer lettere gjennom etasjene.
Husk: Hvis det begynner å brenne i et lukket rom, vil det ta lang tid før en røykvarsler utenfor rommet reagerer. Derfor bør du sette opp røykvarslere i alle lukkede rom, for eksempel på barnerom og andre soverom.
Sjekk
Du bør teste varsleren jevnlig, og helst hver måned. Test røykvarsleren ved å holde ”test-knappen” inne noen sekunder. Røykvarsleren skal da begynne å pipe. Hvis den ikke gjør det må du bytte batteri og teste på nytt, eventuelt kjøpe ny varsler.
Dersom du har røykvarsler med ett-års batteri bør du bytte batteri minst en gang i året. Gjør det gjerne til en huskeregel å bytte batteri den 1. desember, som er Røykvarslerdagen.
Husk: En røykvarsler bør man normalt bytte ut etter åtte til ti år.
Film
Andre forebyggende tiltak
Komfyrvakt
Nesten halvparten av brann- og redningsvesenets utrykninger til boliger de siste årene, har vært til branner og branntilløp på komfyren.
Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger (fra 2010) og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Det er også mulig å ettermontere komfyrvakt på eldre kjøkken med Plug-and-play modeller.
Komfyrvakten består av en sensor og en strømavbryter. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utsløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren.
Husk: For spesielt utsatte personer kan hjelpemiddelsentralene installere komfyrvakt gratis. Sjekk hos din lokale hjelpemiddelsentral hvilke vilkår som gjelder.
Brannøvelse
Vi anbefaler alle å ha brannøvelse hjemme. Involver hele familien og avtal gjerne en møteplass ute
Fyring
Bruk tørr ved og god trekk til det har blitt skikkelig fyr. Reguler trekken slik at det brenner med rolige flammer. Legg på litt og litt ved for å fyre jevnt. Bruk aldri tennvæske, bensin eller andre brennbare væsker i peisen eller ovnen.